Merker enorme forskjeller fra da eg gikk gravid med Mathea, og nå. Det er omtrent som dag og natt iforhold til hverandre. Tenkte å fortelle litt om kordan eg har opplevd de to svangerskapene, og kor mye andres holdninger og meninger har påvirket meg.
Med Mathea var eg først og fremst yngre. Graviditeten ble ikkje akkurat positivt mottatt av noen, og selfølgelig påvirket dette meg mye. Noen gikk ganske drastisk til verks for å prøve å forhindre at ho ble bært frem, og dette sliter eg med den dag i dag. Sviket man føler av de som skal stå en nærmest og støtte en uansett ka, er vanskelig å beskrive. Det kan aldri gjøres om, men man kan tilgi. Dette gjorde til at eg følte en skam over det, og syns det var ubehagelig å være sammen med andre, og spesielt familien min. Gleden over å vente et barn ble kvelt av andre personers meninger, kvelt av skam og av redselen noen hadde plantet i meg. Men heldigvis hadde eg noen som var en enorm støtte for meg, og uten de personene er det umulig å si kordan situasjonen hadde blitt. Hadde eg latt meg overtale til å fjerne det som i dag er ei fantastisk lita snuppe, som sprer mer glede i livet en man på noen måte kan tenke seg? Eller hadde eg stått på mitt, og tatt støyten alene? Det er en ting eg er veldig glad for at eg slipper å vite svaret på.
Når Mathea ble født fikk ho som andre nyfødte mye oppmerksomhet, og vi var verdens stolteste foreldre! Men eg følte fortsatt en form for skam, men nå kun ved amming. Eg følte meg ekkel, og gjemte meg vekk for å amme. Eg angrer i dag på kordan eg tok til meg blikk og utsagn fra andre, men på samme måte forstår eg korfor eg reagerte sånn. Det var for å beskytte meg selv, ikkje bare mot ka andre mente, men for ka eg selv følte i de situasjonene.
I dag er det ingen som kan få nok av den sterke og flotte jenta vår, og eg tror og håper det er noen som sitter med en samvittighet som ikkje er helt god. Ikkje fordi eg er hevngjerrig, eller ønsker noen noe vondt, men fordi eg vil de skal forstå at ting kan gå bra, selv om utgangspunket ikkje er det beste. Og eg håper de har lært slik at andre ikkje trenger å gå gjennom det samme som vi har måttet. Ikkje bare med tanke på en graviditet, men ved andre store avgjørelser og begivenheter. Der vil alltid være mennesker som ønsker å bestemme over andre, og ønsker å ta valg for andre. Eg ønsker bare å si: Det er kun du som kan vite ka som er rett for deg, og det er du som må leve med valget. Andre får selfølgelig ytre sin mening, men til syvende å sist er det ditt valg. Da er det opp til personene rundt deg kordan de vil forholde seg til valget.
Denne graviditeten var vi bestemte på at skulle bli annerledes. Vi skulle med hevet hode, og stolthet si at vi ventet et barn til. Vi var lykkelige over at et nytt vidunder ville ha oss til foreldre. Men inni meg var eg livredd! Livredd for at historien skulle gjenta seg. Eg følte meg igjen bitteliten, i en gigantisk verden. Vi tok runden for å fortelle nyheten, og fikk ikkje en eneste negativ respons. Noen var ikkje like lykkelig som oss, men de trengte de heller ikkje. De respekterte valget vårt, og det betydde mer for meg enn om de hoppet i taket av glede.
Eg elsker magen min, og syns det er fantastisk å kunne vise den frem, og det med stolthet. Eg føler selv at eg stråler, og får ofte kommentarer på kor godt eg ser ut. Ja, tenker eg. Klart eg ser godt ut, eg har det jo så godt. Eg er, til tross for vanskeligheter, veldig lykkelig! Eg har på en merkelig måte klart å akseptere, og heller glede meg over alt det fantastiske vi har nå, og alt det fantastiske vi har i vente.
Eg har en energi og en driv i dette svangerskapet, som eg ikkje hadde sist. På mange måter skulle eg ønske at dette svangerskapet var mitt første, (kunne aldri vært foruten Mathea) og at eg slapp å gå igjennom det eg gjorde i 2008. Men eg har vokst enormt, lært mye, og det har gjort meg til den eg er i dag. Eg hadde ikkje vært den eg er i dag, uten år 2008. Og eg håper det har gjort meg til en sterkere og bedre person. Eg har hverfall rettet meg opp, børstet støvet av knærne, og går nå med rakere rygg, og stoltere holdning enn noen gang.
Lev det livet du vil leve, og ikkje det livet andre vil du skal ha.. Vær ærlig mot deg selv og andre rundt deg, det kommer du lengst med.
